Og bakom synger skogene

Etter NM har det vært godt å ta skikkelig god avstand fra skiløperlivet. Det har også gjort sitt til at det har blitt dårlig med oppdateringer på hjemmesiden. Men her kommer et lite livstegn, jeg har det bra! Mye av tida har blitt brukt i veaskogen, som dere kan se av bildet under.

Veahogst er nyttig og trivelig arbe! Og om en står på hardt, blir det god trening ta det au!

Etter å ha jobbet mot en målsetning i fire år, OL deltakelse i Vancouver, blir det et lite antiklimaks etter man har vært oppe til eksamen. Under NM var jeg ikke i nærheten av å vise form, og da ble det strykkarakter og hjemmesitting under OL. Men slik som formen utviklet seg på nyåret visste jeg vel egentlig at jeg ikke hadde sjans til å gå fort i NM. Sjøl om jeg hadde håp og trua på at det kunne skje mirakler de siste dagene fram mot mesterskapet.

Mange har spurt meg om hvor det ble av den gode formen jeg  viste i starten av sesongen. Jeg har ikke noe godt svar på det. Jeg følte meg i kjempegod form under verdenscuprennene i Davos i desember, men etter det har det gått dårlig. Det jeg gjorde av trening skulle være trygt innafor det jeg skulle tåle. Og når jeg først følte meg sliten og tung, tok jeg hensyn til det. Men responsen på hvile og restitusjon uteble dessverre.

Slik er det med den saken… Lite å få gjort noe med nå! Jeg har vært skuffet over at jeg ikke klarte å nå mitt mål, når jeg først var så nærme. Men var jeg ikke god nok, så var jeg ikke god nok. Det er veldig realt. Jeg gleder meg til OL, som TV-titter. Mellom sendingene fra Callaghan Valley skal jeg bruke tida til lange rolige turer i flott vinterlandskap. Og med motorsaga i veaskogen… Og bakom synger skogene!