Jeg anbefaler:

Våren bringer med seg mye ny og god musikk, og forventingene mot sommerfestivalene øker! Her er noen album jeg vil anbefale dere å sjekke ut:

Johnossi – Mavericks

Den svenske rockeduoen har gitt ut en nytt og veldig spennende album. Trommer, gitar og vokal i sentrum, akkurat slik jeg liker det! Fargerik, tøff og direkte rock med en del melankolske stemninger. Liker du for eksempel Kings of Leon, liker du garantert Johnossi! De skal blant annet spille på Oslo Rock og Vinjerock i sommer, og så varmer de opp for Green Day på Ullevi i juni. Altså, Johnossi har en økende fanskare! Sjekk ut hjemmesiden deres her.

John Engelbert og Oskar "Ossi" Bonde rocker med sin nye skive Mavericks!

Lars Vaular – Helt om dagen, helt om natten.

Noe så sjeldent som Gaustad anbefalt rap: Lars Vaular!

Hadde vel ikke trodd jeg skulle komme til å anbefale folk å høre på hip-hop noen gang, men jeg slenger meg på «hypen.» Endelig klarer noen å lage norsk rap som det går an å høre på! ENDELIG EN RAPPER SOM HAR NOE Å SI! Og endelig noen som klarer å la alle «wannabee american gangster-rapper» klisjeene ligge, bruke norsk språk og være ekte! Jeg vil spesielt trekke fram «Kem skjøt Siv Jensen» som et kjempeeksempel på intelligent politisk rap. JA, slike låter vil jeg ha fleire av!

Besøk Lars her.

Og sist, men ikke minst, om du ikke allerede har gjort det: sjekk ut FOALS – Total life forever! Lenge siden jeg har hørt en meir spennende skive!!! Vanskelig musikk å beskrive, annet enn at låtene er geniale! Albumet er spilt inn i Gøteborg, men bandet er basert i Oxford i England. De spiller blant annet på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg i sommer. Besøk Foals her.

Total life forever, muligens under vann? Musikken er i alle fall spennende!

Fyrverkeri Florence!

Florence Welch, forgrunnsfigur i Florence and the machine.

I går kveld var Rockefeller nedslagsfelt for et fantastisk fyrverkeri fra England, nemlig Florence and the machine! Deres debutalbum «Lungs» fra i fjor har jeg hørt veldig mye på siden jeg fikk det inn i hylla, og i går kom endelig muligheten til å se de live. (Les min korte omtale av «Lungs» fra november her.)

Det er alltid spennende å se og høre artister live for første gang. Moderne plateproduksjon har ufattelige muligheter for oppjustering av artistenes evner og egenskaper, justeringer som ikke er like lett å gjøre live. Florence Welch har, om mulig, enda bedre stemme live enn på plata! Hun har et spekter i stemmen som spenner fra det djupe til det lyse, og fra florlette toner til kraftig understrekede linjer. Et nærmest fullsatt Rockefeller, sto musestille i de øyeblikkene hun tok låtene helt ned. Nesten hviskende toner, slik som får nakkehårene til å stå rett ut og gåsehuden til å spre seg! For å så ta skikkelig i og løfte refrengene til ekstatiske høyder. Herlig!

Spennende å høre arrangementene av låtene, de aller fleste bært fram av vokal, harpe og trommer! Mens keyboard, gitar og bass tok meir anonyme roller i bakgrunnslyden. Spennende!

Har ikke lest noen andre anmeldelser av gårsdagens konsert på Rockefeller, men fant noen ord om konsertene Florence and the Machine har gjort i Norge tidligere, på Øya og på Parkteateret.

Les mer om bandet på wikipedia.

OL-låta er klar

Hans Prøsch rocker inn mot OL i Vancouver.

Hans Prøsch, tidligere aktiv skiskytter og nå aktiv musiker, har laget vinterens store kommende slager: «OL Vancouver 2010.» Låta er produsert sammen med gitarist Dag Øyvind Thingstad. Fjorårets Spellemann, Gjermund Larsen, bidrar med felespill.

Jeg tolker OL-låta som en «heia Norge låt» for den kommende olympiaden. Den går i lett up-beat rockeformat, med en del «fornorskningsreferanser» som spesielt fela står for. Å høre på OL låta til Prøsch gir meg en del vibber til OL’94 på Lillehammer, folkefest og nasjonalstolthet. Kanskje klarer denne låta å bringe Lillehammer’94 stemningen over dammen til Vancouver i februar?

Sjekk ut låta på NRK Urørt, eller Hans Prøsch sin MySpace profil.

Kort oppdatering fra Davos

Har naa trent den foerste ökta (daarlig med norske bokstaver her…) i Davos. Vi er innlosjert i Sertig, en liten idyllisk sidedal beliggende paa 1800moh, et lite kvarters kjöretur i fra Davos sentrum.

Etter kraftig snöfall denne uka er heile dalen et eventyrlandskap! En dröy halvmeter nysnö, fire minusgrader og breie, flotte, nypreparerte löyper sörget for at denne förste treningsökta i kveld gikk som en dröm.

Naa blir den störste utfordringen aa holde tempoet nede paa trening, og ikke bli fristet til aa trene heile dagen! Men med et nytt viktig verdenscuprenn neste helg i bakhodet, vil forhaapentlig fornuften seire paa öktene!

Takker for god respons og mange riktige svar paa musikkquizen i gaar. En heldig premievinner vil trekkes en av de närmeste dagene.

Jeg har innsett at jeg oppgav feil utgivelsesaar for Tom Pettys «Full moon fever.» Albumet ble gitt ut i 1989! Men jeg kjöpte albumet i 1991, det var min aller förste cd-plate!

Full moon fever

To glade gutter (Carl Magnus Skinstad og John Anders) og fullmånen, langt i bakgrunnen. (Ser vel strengt talt ut som vi akkurat har landet fra månen...)

Å gå på ski i fullmåneskinn er en herlig opplevelse! De siste dagene har jeg kunnet la hodelykta ligge igjen hjemme på kveldsøktene, naturen har vært ei eineste stor lysløype! I går kveld hadde jeg følge med treningskamerat Carl Magnus Skinstad på Budor. Flotte løyper, fullmåne og ei god I3-økt med bra respons, kan det bli bedre?

De siste dagene har jeg fått gjort en god treningsjobb. Jeg har ikke trent veldig mye mengde, men allikevel lagt på litt i forhold til ei normal konkurranseuke. I morgen (fredag) reiser jeg til Davos for høydeakklimatisering. Da blir det noen veldig rolige dager i starten, for å la kroppen venne seg til høyden.

Om treningsforholdene er gode, kommer jeg til å bli igjen i alpene etter verdenscuprennet i Davos neste helg. Når jeg først gjør en høydeakklimatisering, legger jeg på en uke ekstra slik at jeg får et godt høydeopphold med mye trening. Det vil gjøre godt for formen videre mot nyåret og resten av vinteren.

PS! Er det noen som kjenner igjen tittelen på dette innlegget? De som husker hvilken artist som ga ut et album med denne tittelen i 1991, er hjertelig velkomne til å legge igjen svaret i form av en kommentar til denne saken. Kanskje vanker det en liten premie til de som klarer denne «musikk-quizen»…

Ukas musikkspesial

Fra sofaen på Beitostølen passer det fint å blogge litt om ukas aktuelle musikk, mellom tanker om dobbeldans, skivalg og løpsopplegg for lørdagen.

Ukas definitive opptur var å sette på nyutgitt liveopptak med Jokke og Valentinerne, «Levende (Så lenge det varer.)» Opptaket er gjort på en av gjenforeningskonsertene til Valentinerne på Sentrum Scene, lille juleaften 1996. Opptaket starter med en seanse fra lydprøvene. Under konserten er alt tatt med, inklusive låter som telles opp feil og vittige kommentarer fra Jokke sjøl mellom låtene.

Sjøl rakk jeg å få med meg en livekonsert med Jokke (og Tourettes) før han så alt for tidlig gikk bort 17.okt 2000. Det er herlig å høre atmosfæren igjen! Ingen har klart å levere så ærlige og ekte låter på norsk som Joachim Nielsen. På liveopptaket viser Valentinerne seg som et fullblods punkband gjennom 19 låter. Sangprestasjonene til Jokke avtar som vanlig var, med stigende rus utover i konserten. Men låtene og framføringa blir ikke mindre ekte av den grunn!

Jokke skriver i sin låt «Stopp,» fra den siste skiva «Billig lykke,» at:

«Selge skiver fra graven ligger ikke for meg, tror jeg.»

Men med en sulteforet fanskare som sluker alt med Jokkes signatur rått, kan nok dette fort bli den best solgte skiva i Jokkes navn.

Joachim Nielsen i vinteruniform, men neppe på veg til skirenn... "Her kommer vinter'n!"

Them Crooked Vultures har akkurat blitt innrullert i min elektroniske musikkbase. Dette bandet er en såkallt supergruppe, bestående av Dave Grohl på trommer (fra bl a Nirvana, Foo Fighters), Josh Homme på vokal og gitar (fra bl a Queens of the Stone Age), og John Paul Jones på bass (Led Zeppelin.) Litt av en miks!

Må si jeg syns lydbildet er interessant! Jeg veit ikke hvem som har skrevet låtene, men jeg syns det virker som eldstemann Jones har fått mye innflytelse. En del av låtene drar ut i god gammeldags tidlig søttitalls psychedelia! Artig for en som gjerne kunne tenkt seg å levd en epoke av livet sitt i 1969-1974. Foreløpig favorittlåt (ikke psychedelia) er «New Fang.» Sjekk det ut! Mye god energi å lade opp til renn med her!

Godt å se Dave Grohl bak trommene igjen, det er DER han hører hjemme!

Ellers har jeg fått hørt i gjennom den nye og tidligere omtalte Dumdum Boys skiva, «Tidsmaskin.» Tror dette er bra saker! Gode album vokser med gjennomlyttingene!

Vi hørs, keep on rocking!

Musikk mot sesongstart

Musikk kan brukes til å skape spenning og gire seg opp, eller til å roe heilt ned og slappe heilt av… Jeg hører på musikk for å oppnå begge deler, nå som sesongstarten nærmer seg med stormskritt!

Økt lungekapasitet med Florence & The Machines "Lungs?"

Et av de albumene jeg har hørt veldig mye på den siste tida er Florence & The Machine sitt album «Lungs.» Lunger er som kjent en ikke heilt ubetydelig del av en skiløper, men det var tilfeldigheter som fikk meg til å sjekke ut denne spennende skiva. Albumet er debutskiva til ei Londonjente ved navn Florence Welch, og må kunne karakteriseres som en knalldebut! Herlig stemme, mange låter og tekster med både følelse og glimt i øyet. Kjent fra radio: Rabbit Heart (raise it up!) Musikk man får energi av!

Spennende å høre hva gamle helter har fått til denne gangen!

Dumdum Boys er ute med ny skive, Tidsmaskin. Har ikke gått til anskaffelse av denne enda, og piratene har heller ikke fått den i sirkulasjon i undergrunnen. Men det blir spennende å høre, albumet har fått gode kritikker. Jeg har fulgt Dumdum siden jeg var liten gutt, og sett de live utallige ganger fra 1995 fram til i fjor. De beste låtene med bra trøkk har jeg ofte brukt som tenning rett før skirenn. Kanskje har «Tidsmaskin» fleire låter det går an å gire opp med?

Kent vandrer videre på sin "smale" synth-sti!

Kent er ute med «Röd» denne uka. Har hørt i gjennom det nye albumet noen runder og må si jeg er skuffet. Jeg likte kent mye bedre når gitarene og rocken fikk stå i sentrum. Etter at sologitarist Harry Mänty sluttet i bandet i 2006, har det dessverre bare gått en veg med Kent; synthvegen. Og den vegen går ikke oppover etter min smak! Låtene på «Röd» er bedre enn jeg har hørt på lenge. Men tenk om vi kunne få slippe all disco og house arrangementer, og satt disse låtene inn i rockerammer i stedet! Låta «Svarta linjer» er den eineste som ikke er maltraktert av E-type-klingende synther, og dermed fungerer ganske bra. Jeg får drømme meg tilbake til «Verkligen,» «Isola» og «Hagnestad Hill» i stedet! I skisammenheng kan nok denne skiva bare brukes til en ting, spilles av for å bli irritert og aggressiv. Kanskje en tanke rett før start på 10km klassisk søndag?

Vi hørs 🙂

Musikk aktuelt Ramsau

Denne hjemmesiden kommer ikke bare til å handle om langrenn, trening og tålmodig arbeidsinnsats. Jeg kommer også til å skrive litt om hva jeg ellers interesserer meg for, og hva som lager god stemning i hverdagen!

Det er ikke til å legge skjul på at musikk er viktig for min trivsel. Musikken står alltid på, når jeg ikke trener. Noen ganger gjør jeg unntak, og lar musikken også følge meg på trening. Her i Ramsau går vi på ski i korte og forholdsvis monotone runder. Da sverger jeg til godlåter på øret, for å gjøre alle rundene litt lettere å svelge.

Mest spilte album de siste tre ukene:

• Placebo, live at Brussels Cirque Royal 2009. Bootleg liveopptak som jeg snublet over på nettet, og som virkelig har gitt en opptur de siste dagene! Jeg så Placebo live på Rock Werchter festival i juli, og dette opptaket ga et herlig flashback til konserten. Fantastisk å høre energien i de nye låtene fra Battle of the Sun i liveversjon. Konserten er en full-set konsert, med tjue låter, gammelt og nytt.
• Pearl Jam, Backspacer (’09). Nye skiva til Pearl Jam. Ganske spennende skive, som vokser litt for hver dag. Noe ujevnt nivå på låtene kanskje?
• Pearl Jam, No code (’96). Med nye skiver følger også mimring med gamle mesterverk av samme band… Off he goes og Present tense er favorittlåtene.
• Lars Winnerbäck, Tenk om jag ångrar mig, och sen ångrar mig igen. (’09) Jeg har aldri vært noen stor fan av den svenske rockemelankolikeren, men denne skiva sitter som et skudd! Meget fengende åpningskutt: Järnvägsspår. Kanskje har jeg brukt for lite tid på de forrige skivene?
• Seasick Steve, I started out with nothing, and I still got most of it left. (‘ 08) Amerikansk bluesman, bosatt i Norge. Stor i England og Europa. Har spilt sammen med bla Modest Mouse. Perfekt kveldsstemning med såre og røffe toner!
• Sivert Høyem, Moon landing (’09). Herlig å høre at Madrugada musikken lever videre med Sivert Høyem. Meir rock enn de tidligere solo skivene, og det er INGEN ulempe!

Placebo leverte en strålende konsert på Rock Werchter 2.juli, foran undertegnede, kamerat Vika og ca 78 000 andre tilskuere!